Del 1 av 5
I 1929 kjøpte Oslo kommune Dr. Einar Fredrik Lindboes privatklinikk i Josefines gate 30. I mai 1930 åpnet Oslo kommunale kvinneklinikk (OKK) i bygningen i Josefines gate, etter at vaktmesterleiligheten ble ominnredet ved arkitekt Harald Aars. Pasienter og personale ble overført til Josefines gate fra Vøyenvollen fødehjem, som var blitt etablert i så sent som i 1920.
OKK fikk imidlertid bare 38 senger i fødeavdelingen og 23 senger i gynekologisk avdeling (fordelingen var litt annerledes de første årene), og Ullevål sykehus, som administrerte Josefines gate 30, måtte alltid benytte reserveløsninger. Vanskeligere tilfeller havnet imidlertid alltid hos OKK, avdeling XIX ved Ullevål sykehus.
Det var fødeavdelingen som først ble operativ, og i juni, med en viss forsinkelse, var den gynekologiske avdelingen fullt utrustet. Det fantes flere enkeltværelser, mens de største rommene hadde fem senger. Som pasient måtte man, til tross for at dette nå var en kommunal sykehusavdeling, betale tre kroner dagen på den gynekologiske avdelingen, og fire kroner for mor og barn.
17. juni 1930 ble det arrangert en omvisning for et engere utvalg innbudne gjester, og man fikk demonstrert at alt utstyr var fullt moderne og av førsteklasses kvalitet. Omvisningen ble ledet av klinikkens overlege, dr. med. Harald Natvig. Annet administrativt personell ved ved etableringen av OKK var assistentlege dr. Schiøtz-Rivertz, dr. Løvset og overjordmor Barbara Brattegjerde. Foruten disse var det to jordmødre, to sykesøstre med jordmorutdanning, tre faste søstre og 18 elever ved den stedlige utdanning av jordmødre.
Del 2 av 5
Oslo kommunale kvinneklinikk ble etablert i en tid da fødselstallet var synkende i Norge. Rundt 1920 var det totale fødselstallet for landet omkring 60 000, og ti år senere var det sunket til omtrent 50 000. Av disse var de fleste hjemmefødsler, for det meste med jordmorassistanse. Dermed ble ikke flere enn fem til seks tusen fødsler årlig utført ved landets fødselsklinikker. Noen år senere steg fødselstallene sterkt, og det ble langt vanligere å føde på klinikk. Dermed var det absolutt behov for stadige utvidelser av kapasiteten.
OKKs første overlege, dr. Harald Natvig (1872-1947) var en godt voksen mann da han ledet etableringen av klinikken i 1930. Av hans begivenhetsrike liv kan nevnes at han under Den finske frihetskrigen i 1918 ledet en Røde Kors-ambulanse der, og fulgte marskalk Mannerheim under generaloffensiven. Første driftsår fikk overlegen en årslønn på kr. 9 200. Av de øvrige poster kan nevnes første assistentlege kr. 3 800, annen assistentlege kr. 3 200, overjordmor kr. 2 700 og tre øvrige jordmødre med tilsammen kr. 6 900. Betjeningens bekledning ble antatt å skulle gi en årlig utgift på kr. 1 000.
Natvig videreførte Lindboes praksis med å la ansatte bo i bygningen. I adressebøkene for de tidlige trettiårene gjenkjenner man ingen av navnene fra Lindboes tid, men det hadde foregått et riktig storinnrykk av beboere. I 1933 fant man følgende individer på adressen: Lege Erik J. Kielland, overjordmor B. Brattegjerde, jordmødrene Inger Dahl, Nanna Karlsen og Lina Smith, oversøster Hilda Hauglid, sykepleiererskene Amalie Einen, Ingeborg Johnsen, Helga Kvansdal, Anlaug Lund, Alfhild Martinsen, Margrethe Linnerud, husholderske Dagmar Bergstrøm, frøknene Julie Løiten, Bertha Storhessen og Inga Thomassen, samt vaktmester Alfred Hemmingby.
Del 3 av 5
Det var hyppige omskiftninger i staben, men noen ble her lenge. Lina Smith bodde her til 1947, Dagmar Bergstrøms siste oppføring i adresseboken er i 1955, men vaktmester Hemmingby var den mest utholdende. Han bodde her helt til sent på sekstitallet, og var da den eneste med registrert bopel her.
Dr. Natvig falt for aldersgrensen i 1938, og etterfulgtes i stillingen som klinikkens overlege av Kristjar Skajaa (1890-1956), som før han kom til Josefines gate var overlege ved Radiumhospitalets gynekologiske avdeling. Han ledet OKK helt til 1956.
Thor Wolfgang Ulstrup Dahle (f. 1906) var klinikkens overlege i perioden 1956-1973. Før han kom til Josefines gate hadde han et omflakkende virke bak seg, med opphold i blant annet Modum, Askim, Drammen, Larvik, Bergen og Tromsø.
Dahle avsluttet sitt virke ved klinikken i 1973, 67 år gammel, og etter ham overtok Peter Robert Fylling (f. 1925) overlegestillingen. Fridtjof Jerve (f. 1936) ble seksjonsoverlege her i 1978, og hadde spesialfeltene kirurgi, gynekologi og obstetrikk. Før dette var han ansatt ved Aker sykehus. Jerve ble klinikkens siste overlege.
Med nye utvidelser på Ullevål, åpnet man KKU, den nye kvinneklinikken, i 1974. Dermed ble Josefines gate 30 omgjort til en ren dagavdeling med 14 senger, operasjonsstue og poliklinikk, med tyngre gynekologi som spesialfelt. I ytterste konsekvens aborter, som i Norge ble tillatt ved lov i 1964.
Del 4 av 5
Kvinneklinikken utførte imidlertid kunstige aborter helt fra starten av. Dette ble foretatt dersom det forelå sterke medisinske grunner til det, men det faktum at det i 1920 ble foretatt i alt 115 provoserte aborter ved norske offentlige sykehus, mens tallet for 1933 var 1 625, beretter om en økende liberal praksis, i mange tilfeller på kant med lovens anbefalinger, uten at dette fikk strafferettslige konsekvenser. OKKs overlege Natvig utga i 1936 boken «Fosterdrap», der han drøfter dette ømtålige emnet. Samme år arrangerte Anders Lange, senere kjent for stiftelsen av sitt eget politiske parti, en hissig protestmarkering mot denne økende «råskapskulturen» i Logens store sal, ledsaget av en konsert med Oslo Fedrelandslags orkester. Den sosialt engasjerte legen Tove Mohr ønsket å fjerne straffen for kvinnen ved fremprovosert abort, men motstanderne, alliert med overlege Natvig, vant den gangen frem. I kampens hete uttalte Natvig blant annet: «Når vi har den minste barnedødelighet i verden, tyder det ikke på særlig nød. Har De sett et barnetog en 17. mai? Har de noget sted sett en bedre rase, en bedre befolkning?»
Med innførelsen av selvbestemt abort forsvant på ingen måte de kritiske røstene. I 1987 var det residerende kapellan Ludvig Nessa som gjorde seg bemerket i kampen mot abort, og som igjen satte Oslo Kommunale Kvinneklinikk i begivenhetenes sentrum. Mandag 11. mai 1987, klokken halv ni om morgenen, spaserte Ludvig Nessa og Børre Knudsen inn i vestibylen og spurte etter overlegen. De ville forhindre drapene på småbarn som skulle foregå på klinikken. Overlegen kom ikke, og personalet ble nødt til å isolere prestene i et hjørne av korridoren, hvor de begynte å synge salmer. Prestene ble til slutt innbrakt av politiet, men slapp med en advarsel.
Del 5 av 5
Dagen etter gjentok prestene denne oppsiktsvekkende prosedyren, og denne gangen var både politiet, helsepersonellet og pressen godt forberedt. Politiet førte prestene bort, de ble deretter bøtelagt og dessuten nektet all adgang til Gynekologisk klinikk, Josefines gate 30, Oslo 3. Dermed gikk de til det skritt å anmelde klinikkens overlege doktor Fridtjof Jerve for å ha drept fem til ti ufødte medmennesker på formiddagen den 11. mai. Anmeldelsen førte ingensteds hen.
Rundt 1990 ble klinikken nedlagt, noe som hadde vært planlagt i lengre tid, og funksjonene ble overtatt av Ullevål sykehus sentralt. På veien fikk OKK med seg noen kallenavn, for eksempel «Oslo klubb og kaviar», og den litt mer grovkornede varianten «Oslo kukk og kaviar».
