Hundre år i Josefines gate

I et fornemt villastrøk med malte trestakitter, granittportstolper, smijernsgjerder og sirlig stukkornamentikk, med parkmessige haver og bølgende landskap, valgte en gang kirurgen Einar Fredrik Lindboe å bygge sitt helt eget sykehus. Og et sykehus forble det å være, gjennom omskiftelige tider, gjennom omveltning, ombytte av funksjoner og tilløp til tumulter. Ved Helse Sør-Østs salg av eiendommen i 2015 skal det skrives nye kapitler i husets historie.

Huset

Smijernstallene i gavlen forteller 1916. Da huset sto ferdig året etter, var det ikke et hjem, men en av Kristianias mest moderne privatklinikker — tegnet av arkitekt Victor Nordan for doktor Einar Fredrik Lindboe.

Gjestene ble tatt imot i en marmorhall under glasstak, med kurvmøbler og palmer. Trettisju senger, telefon ved sengekanten, elektrisk heis og kunstig høyfjellssol på bestilling. I over tolv år var dette et sykehus i et av byens stilleste villakvarterer.

Historien om hvordan huset ble til, og hva som skjedde siden, er lengre enn som så.

Les mer

Lindboe

Mannen bak Josefines gate 30 ble født på Gaustad asyl i 1876, som sønn av asylets reservelege. At Einar Fredrik Lindboe selv ble lege var nesten gitt. At han skulle bli husket like mye for skisporet, var det ikke.

Som student sang han annenbass i Medicinerkvartetten — som talte langt flere enn fire — og kom notorisk for sent, angivelig på grunn av de forskjellige flammer han stadig møtte på sin vei. Én av dem giftet han seg med: Hildur Schibsted, datter av Aftenpostens mektige eier.

Så fulgte kirurgien ved Diakonhjemmet, studiereiser i Europa og klinikken i Josefines gate, reist like før han fylte førti — ved siden av formannsvervene i Skiforeningen og Norges Skiforbund, Nordens første operasjonsfilm og en ambulanse i Gudbrandsdalen i 1940.

Les mer

Nordan

Da huset i Josefines gate 30 skulle tegnes, fantes det egentlig bare to arkitekter i Kristiania som kunne sykehus. Ingvar Hjorth og Victor Nordan hadde nettopp formet Rikshospitalets nye kvinneklinikk sammen. Lindboe valgte Nordan.

Kanskje fordi han kjente den mannens arbeider best — Nordan sto bak Diakonhjemmet, sykehuset Lindboe selv var knyttet til. Nordan var født i 1862, sønn av den innvandrede danske arkitekten Jacob Wilhelm Nordan, mannen bak nærmere hundre norske kirker og det første Rikshospitalet i Pilestredet. Victor gikk i lære hos faren, studerte i London og Berlin, og overtok kontoret da faren døde i 1892.

Så fulgte tretti år med sykehus: Ullevåls gatefasader og tårn, Dikemark, Haukeland, fylkessykehus fra Larvik til Stavanger, ni trekirker og en kraftstasjon. Josefines gate 30 er blant hans minste arbeider — og et av de få der barokkpreget fikk råde.

Les mer

Kvinneklinikken

I 1929 kjøpte Oslo kommune Lindboes privatklinikk. Året etter, i mai 1930, åpnet Oslo kommunale kvinneklinikk i Josefines gate 30 — og i seksti år framover var huset byens fødested.

Det ble aldri stort nok. Trettiåtte senger på fødeavdelingen, tjuetre på den gynekologiske, og Ullevål måtte stadig finne reserveløsninger. Som hos Lindboe bodde personalet i huset: jordmødre, sykepleiersker, husholderske og en vaktmester som ble boende til langt ut på sekstitallet. Fem overleger rakk å styre klinikken før den i 1974 ble redusert til dagavdeling.

Og huset havnet i sentrum av en av landets betente debatter — fra overlege Natvigs bok om fosterdrap i 1936, til en morgen i mai 1987 da to prester gikk inn i vestibylen og ble stående og synge salmer til politiet kom.

Les mer

Oslo kommunale kvinneklinikk i Josefines gate 30

Moderne tid

Etter Oslo kommunale kvinneklinikk sine mange tiår i bygningen, benyttet Oslo kommune Josefines gate 30 som psykiatrisk poliklinikk, av og til kalt psykologisk poliklinikk. Denne ble omorganisert til distriktpsykiatrisk senter i 1993.

Ettersom kvinneklinikkens nedleggelse lenge var planlagt, rustet flere seg til overtagelse av eiendommen. På midten av 1980-tallet rådet det vekst og optimisme hos naboen, Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), og man inngikk også forhandlinger med Oslo kommune om kjøp. Som kjent ble ikke dette noe av, og det skulle enda ta tre tiår før eiendommen ble avhendet ved salg.

SAJA eiendom kjøpte bygningen, etablerte selskapet Josefines gate 30 AS, og igangsatte sommeren 2015 rehabilitering av husets fasader.

Om Homansbyen

Josefines gate 30 står i Norges første planlagte villaby. Da de første husene reiste seg her på slutten av 1850-tallet, lå de fortsatt utenfor bygrensa, på gammel løkkegrunn nord for Slottsparken.

Under finner du historien om hvordan to advokatbrødre gjorde beitemark til et av Oslos mest særpregede strøk — hvem som tegnet husene, hvorfor ingen av dem er like, og hvordan kvartalene overlevde etterkrigstidens rivningsplaner.

Det er bakgrunnen for gata utenfor døra her.

Les mer

Utsikt fra Hegdehaugsveien 31–33 over Homansbyen (Oslo Museum)

Kilder

Bøker

Bomann-Larsen, Tor
Den evige sne: en skihistorie om Norge, Oslo: Cappelen, 1996

Brochmann, Odd
- disse arkitektene: en historie om deres liv og virke i Norge, Oslo: Arkitektnytt, 1986

Den norske lægeforening
Norges leger: 1996. B. 3: Hole, B.-Madshus, R, Oslo: Den norske lægeforening, 1996

Helland, Amund
Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over. 3: Kristiania, Kristiania: Aschehoug, 1918

Hjeltnes, Guri
Avisoppgjøret etter 1945, Oslo: Aschehoug, 1990

Kobro, I
Norges læger: 1800-1908, Kristiania: Centraltrykkeriet, 1915

Kobro, I
Norges læger: 1926-1936, Oslo: Aschehoug, 1938

Larsen, Øivind
Mangfoldig medisin: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo 175 år, 1814-1989, Oslo: Ø. Larsen, Seksjon for medisinsk historie, Universitetet i Oslo, 1989

Medicinerkvartetten (efter dagboken)
Blade af Medicinerkvartettens historie, Fabritius & Sønner, Kristiania 1922

Nyquist, Kai
M. Gallus – kirurgi-instrumentmaker: en håndverksbedrifts utvikling gjennom 100 år, Oslo 1947

Oslo Bystyres forhandlinger
Aktstykker vedkommende Oslo kommune i året 1929-1930, I a, Oslo, J. Chr. Gundersens Boktrykkeri, 1930

Ranheim, Erling (red.)
Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind: Østlandet Nord, Oslo: Skiforlaget - Erling Ranheim, 1955

Steenstrup, Hj. (red.)
Hvem er hvem, 1934, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1934

Steffens, Haagen Krog
Hvitebjørn og Stubljan: en norsk gaards og slegts historie, Christiania: H.K. Steffens, 1898

Studentene fra 1890: biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940, Oslo: (Grøndahl), 1942

Studenterne fra 1895: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1920 – Kristiania 1920 (Grøndahl), 1920

Studentene fra 1895: biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-årsjubileet 1945, Oslo: Cammermeyers Bogh., 1949

Sønsterud, Kåre
Nore - Uvdal i forn og nye. D. 2 B. 3: Gards- og ættesoge for Uvdal – Frå Rudi til Kyllesdal, Nore: Nore - Uvdal kommune, 1998

Torp, Jan-Aage
Ludvig Nessa: kamp, [Oslo]: Rex, 1993

Tryti, Tone
Norsk slang, Oslo: Universitetsforlaget, 1984

Vaage, Jakob
Holmenkollen: historien og resultatene, Stabekk: De norske bokklubbene, 1992

Wasberg, Gunnar Christie
Aftenposten i hundre år: 1860-1960, Oslo: Schibsted, 1960

Aanesen, Ellen
Ikke send meg til en “kone”, doktor: fra 3 års fengsel til selvbestemt abort, Oslo: Oktober, 1981

Aviser

Aftenposten:
12/3 1902, 18/12 1906, 13/12 1907, 19/3 1916, 29/3 1917, 18/8 1924, 1/9 1928, 20/12 1928, 17/6 1930, 5/5 1931, 27/6 1953, 17/6 1991, 9/5 1933, 12/5 1933, 8/6 1993, 10/7 2011

Tidens Tegn:
27/3 1917

Kysten:
1904.10.29

Morgenposten:
9/10 1917