Josefines gate 30 står i Norges første planlagte villaby. Da de første husene reiste seg her på slutten av 1850-tallet, lå de fortsatt utenfor bygrensa, på gammel løkkegrunn nord for Slottsparken.
Under finner du historien om hvordan to advokatbrødre gjorde beitemark til et av Oslos mest særpregede strøk — hvem som tegnet husene, hvorfor ingen av dem er like, og hvordan kvartalene overlevde etterkrigstidens rivningsplaner.
Det er bakgrunnen for gata utenfor døra her.
Løkkene som ble en by
I 1853 kjøpte noen av byens jurister opp jordveien nordvest for slottet. Det de hadde i tankene, fantes ikke i Norge fra før.
Jacob Homann gikk i 1853 sammen med ekspedisjonssekretær Johan Collett (1817–1895) om å kjøpe løkka Frihedssæde, med tanke på å dele den opp og selge tomter. Året etter kjøpte han, sammen med prokurator Lars Rasch (1797–1864), deler av naboløkka Frydendal mellom Hegdehaugsveien, Riddervolds gate og Uranienborg.
Grunnen hadde tidligere vært skjøtet over til kong Karl Johan, med en klausul om at bebyggelsen ikke måtte sperre utsikten fra Slottet — en betingelse som er med på å forklare de lave, frittliggende husene og de åpne hagene.
Salget gikk tregt så lenge området lå utenfor bygrensa. I 1857 overdro Collett sin part til Henrik Homann, og brødrene la om strategien: i stedet for å selge tomter, bygde de ferdige hus med opparbeidet hage og solgte dem samlet. Byggingen startet i 1858.
Brødrene Homann
Strøket bærer navnet til to brødre som begge var advokater, og som drev prosjektet i nærmere tretti år.
Jacob Homann (1816–1868) og Henrik Homann (1824–1900) — navnet skrives også Homan — sto bak utbyggingen som pågikk fra 1858 til om lag 1886. Henrik engasjerte seg personlig i utformingen og hentet ideer fra reiser i utlandet, noe som satte tydelige spor i husene.
Etter 1868 ble mye av videre utbygging overlatt til murmestere, og de siste byggetrinnene ble preget av det: firemannsboliger og bygårder i fire–fem etasjer, i stedet for frittliggende villaer.
Slik ligger strøket
Homansbyen har aldri vært en egen bydel, men kvartalene lar seg lett tegne opp på kartet.
Området ligger i Oslo vest, i bydel Frogner, nord for Slottsparken, og strekker seg mellom Pilestredet i øst og Uranienborgveien i vest. Kjernen er kvartalene omkring Josefines gate og Oscars gate, med Bislett, Hegdehaugen og Uranienborg som naboer.
Handelen samler seg langs Hegdehaugsveien og Bogstadveien, og et trikkestopp i Hegdehaugsveien bærer navnet Homansbyen. I dag er strøket blandet bolig og næring: mange av villaene brukes som kontorer, og Litteraturhuset er blant byggene som holder til her.
Rivning, motstand og vern
På 1960-tallet var det langt fra opplagt at disse kvartalene skulle få stå.
Noe gikk tapt. Hovedbygningen på Frihedssæde, der Kristelig Gymnasium ligger i dag, ble revet i 1968. Sporveisstallen fra 1874, tegnet av Henrik Thrap-Meyer og regnet som Norges første trikkestall — med plass til 116 hester — ble revet i 1969 og erstattet av boligblokker.
I 1960-årene ble området også vurdert som tomtereserve for ny boligbebyggelse, og det forelå planer om å legge en gjennomfartsåre gjennom Per Sivles gate. Planen ble skrinlagt, og i 1978 ble Homansbyen regulert til spesialområde bevaring.
Vernet er grunnen til at strøket fremdeles leses som en sammenhengende villaby. Hagen i Josefines gate 21 er blitt Josefines park, og hagene, gjerdene og gateløpene rundt er en like stor del av kulturminnet som selve husene.